Mareritt og natteskrekk: slik hjelper du barnet gjennom vonde netter

Mareritt eller natteskrekk – det er faktisk to helt ulike ting

Midt på natten, halvsovende, føles de helt like. Men de kommer fra hver sin fase av søvnen, og de krever stikk motsatt reaksjon fra deg. Klarer du å skille dem fra hverandre, endrer det alt ved hvordan du bør håndtere situasjonen.

Mareritt er skremmende drømmer. De skjer under REM-søvnen, som regel i siste halvdel av natten. Barnet ditt våkner helt, husker drømmen og søker trøst hos deg. Det vet at du er der.

Natteskrekk skjer derimot i den dype søvnen, utenfor REM-fasen, oftest i løpet av de første timene etter at barnet har sovnet. Barnet kan sette seg opp i sengen, skrike, sparke, svette og se livredd ut med vidåpne øyne – men det er faktisk ikke våkent. Det kjenner deg ikke igjen, lar seg ikke trøste på vanlig måte, og husker ingenting neste morgen.

• Mareritt: barnet er våkent, opprørt og strekker seg mot deg. Natteskrekk: barnet virker våkent, men er umulig å nå.
• Mareritt: senere på natten. Natteskrekk: tidlig, ofte innen et par timer etter leggetid.
• Mareritt: barnet husker det dagen etter. Natteskrekk: ingen minner i det hele tatt.
• Mareritt: trøst hjelper med en gang. Natteskrekk: trøst kan faktisk gjøre at det varer lenger.

Slik takler du et natteskrekk-anfall

Det vanskeligste med natteskrekk er at instinktet ditt — å holde rundt, vekke og trøste — som oftest er helt feil. Prøver du å vekke barnet midt i anfallet, kan det trekke ut i tid eller forvirre barnet enda mer. Oppgaven din er derfor ikke å redde, men å skape ro og trygghet i det stille.

1. Hold deg rolig og snakk lavt. Dette er ikke en nødsituasjon, selv om det ser skremmende ut.
2. Ikke prøv å vekke barnet. Pass heller forsiktig på at det ikke faller eller skader seg.
3. Demp lyset og reduser lyder i stedet for å skru på alt.
4. Vent det ut. De fleste anfall gir seg i løpet av 5 til 20 minutter, og barnet sovner rolig igjen av seg selv.
5. Ikke spør ut barnet om det neste morgen — det husker ingenting, og spørsmålene kan skape en bekymring som ikke var der fra før.

Slik trøster du etter et mareritt

Mareritt er den motsatte situasjonen: barnet er helt våkent, redd og trenger deg. Her er trøst nettopp det riktige. Gå inn, vær rolig og til stede, og ikke skynd deg med å forklare bort drømmen eller «fikse» den.

• Trøst med kroppen først – en hånd på ryggen og en rolig stemme: «Jeg er her. Du er trygg.»
• Sett ord på det på en enkel måte: «Det var en skummel drøm. Drømmer kan ikke skade deg, selv om de kjennes ekte ut.»
• La være å lete etter monstre i rommet. Det forteller barnet, uten at du mener det, at monstre kanskje finnes. Minn heller om at rommet er det samme trygge rommet som ved leggetid.
• Hold veien tilbake til søvn stille og udramatisk: en kort kos, kosedyret barnet er glad i, en nattlampe hvis det hjelper – og så tilbake i seng.
• Snakk om drømmen i dagslys, ikke klokka tre om natta. Morgenen er til rolig bearbeiding; natta er til søvn.

Hva utløser vanskelige netter – og hva gjør dem verre

Både mareritt og natteskrekk blir vanligere når et barn er overtrøtt, overstimulert eller står midt i en endring. Natteskrekk henger spesielt tett sammen med for lite søvn. Mareritt har en tendens til å øke i overgangsperioder – et nytt søsken, skolestart, flytting – når store følelser fra dagen får utløp i mørket.

Noen vanlige utløsere det er verdt å se nærmere på:

• For lite søvn totalt, eller en leggetid som stadig sklir senere
• Skummelt eller overstimulerende innhold rett før leggetid, også programmer som virker uskyldige
• En hektisk eller stresset kveldsrutine
• Bekymring eller stress fra dagen som ikke har fått rom til å bli snakket om
• At barnet blir for varmt, eller legger seg med altfor full blære

Hvis det virker som bekymringer fra dagen mater drømmene, er det verdt å ta tak i den bakenforliggende uroen direkte – vår guide til å hjelpe et engstelig barn viser aldersvennlige måter å gjøre nettopp det på. Og hvis frykten spesielt handler om mørket, går hva du gjør når barnet ditt er redd for mørket dypere inn i akkurat den bekymringen.

En kveldsrutine som forebygger de vonde nettene

Du kan ikke fjerne hver vonde drøm, men en forutsigbar og rolig nedtrapping er det aller mest beskyttende du kan gi barnet ditt. Et rolig nervesystem når lyset slukkes betyr færre nattlige skrekkanfall og mildere drømmer.

Sikt mot den samme rekkefølgen hver eneste kveld, og start gjerne tidligere enn du tror er nødvendig. Skjermene av minst en time før leggetid. Så bad, pysj, tannpuss – og til slutt en stille godnatthistorie i dempet lys. Har du ennå ikke funnet en rytme som holder, viser slik lager du en kveldsrutine som faktisk fungerer en variant du kan lene deg på selv på de tunge kveldene.

“Målet er ikke en perfekt natt. Det er en forutsigbar en – for det er nettopp forutsigbarheten en redd hjerne tolker som trygghet.”

— Et prinsipp fra barnesøvn verdt å henge på veggen

Når frykten får en historie barnet kan holde fast i

Små barn kan ikke resonnere seg ut av frykt, men de kan ta den inn gjennom en fortelling. En godnatthistorie der en modig, kjent helt møter mørket og kommer trygt igjennom, gir barnet ditt et manus å låne når det egne motet blir litt for lite. Og dagen ender i ro i stedet for i vonde tanker rett før leggetid.

Det er akkurat her en personlig barnebok gjør en forskjell ved sengekanten. Når det er barnet ditt selv som er helten, som møter skyggene og oppdager at alt er trygt likevel, treffer trøsten helt annerledes enn en fremmed fortelling ville gjort. Våre rolige godnatthistorier og historier om mot er laget nettopp for dette – en varm, forutsigbar slutt barnet gleder seg til, kveld etter kveld, slik at det siste barnet tenker på før det sovner er at det er modig og elsket.

Når bør du snakke med legen?

De fleste urolige nettene er en helt normal del av det å vokse opp, og de går som regel over av seg selv. Men ta kontakt med legen dersom natteskrekk eller mareritt kommer ofte, dersom de innebærer pustestopp eller uvanlige bevegelser, dersom barnet er redd for å sove kveld etter kveld, eller dersom hverdagen begynner å lide fordi barnet er slitent. Det finnes ingen medalje for å stå i det helt alene.